Strikketøyet er med meg overalt, og det har det vært siden jeg strikka min første genser som 13-åring. Før den tid hadde det vært skjerf og luer til dukker, og det syntes jeg ikke var spesielt spennende den gangen.

Det kan være mye terapi i strikking. Da kan jeg la tankene fly samtidig som jeg skaper noe, jeg kan meditere, jeg kan være en del av samtalen eller jeg kan se på TV. Det er fint å få utnyttet tida litt.

Noe av det mest morsomme med strikkinga er det å skape noe. Som regel bruker jeg ikke mønster, men lager mine egne. Jeg ser for meg resultatet i forkant, og setter i gang. Det er kjoler, gensere, tøfler, luer, masse mønsterstrikk, hullstrikk og noen ganger litt perler. Jeg liker å sette eget preg på arbeidet mitt. Ikke sjelden kommer ideene fra andre mønstre, og jeg elsker å bla i strikkeoppskrifter.